“Ita hothotu hatene katak intensaun sira husi señor Jenerál nian atu kandidata-an, ne'e Governu laiha intensaun atu impede prosesu sira ba fin polítiku", dehan nia iha Parlamentu Nasionál (PN), kinta (20/01).
Ba prosesu tomak, naturalmente Governu hakarak atu hetan solusaun lalais, tanba públiku mós hatene intensaun Tenente Jenerál Lere Anan Timur aprezenta karta reforma atu kandidata-an ba Prezidente Repúblika.
Tanba ne'e, pozisaun Governu sei deside karta reforma ida ne'e iha tempu badak tuir buat ne'ebé mak lei hatuur.
“Maibé dalan, koridór sira ne'ebé lei hatuur, ne'e mak regra hatuur, ne'ebé mak kabe ba Governu atu halo tuir no to'o ikus hetan desizaun. Ne'ebé iha tempu badak sei iha desizaun kona-ba asuntu ne'e", dehan nia.
Deputadu Bankada FRETILIN, José Agustinho Siqueira ‘Somotxo’ hatete, kona-ba kandidatura husi Tenente Jenerál Lere Anan Timur, ida ne'e kuaze ema hotu hatene ona, notísia ne'e la'ós subar, maibé notísia ne'e jenerál rasik mós ko’alia, atu kandidata-an ba eleisaun prezidénsia.
Maibé problema ne'e to'o bainhira mak prosesu demisaun ba refoma ne'e bele sai loloos, tanba iha situasaun ne'e mesmu ema barak mak bele dehan tempu ne'e la to'o, maibé depende hotu ba desizaun ne'e husi Governu no Prezidente Repúblika.
“Tan ida ne'e, ita haree katak se desizaun ne'e tarde iha ne'ebé, tarde iha Prezidente Repúblika?, ne'e mós hanesan problema ida ne'ebé Lere iha diretu mós, la'ós hanesan Lere nu’udar Jenerál ne'e tenke kastigu de'it hanesan Jenerál, Estadu mós rekoiñese ninia sidadaun nia direitu", dehan nia.
Tanba ne'e, ko’alia kona-ba diretu ne'e Lere mós iha diretu atu pasa ba vida sivíl, hodi kandidata nia-an iha tempu ne'ebé de'it.
Maibé depende ba Governu ho Prezidente Repúblika, prosesu hotu sei liuhusi parte rua ne'e depois Prezidente Repúblika mós tenke reuni ho Konsellu Superior Defeza no Seguransa, sira ne'e hotu, ida ne'e hanesan dalan ne'ebé Prezidente Repúblika tenke rona para hola desizaun.
“Mais iha dalan seluk mós depende ba na’in loloos ne'e, ne'ebé ke aprezenta karta demisaun ba reforma, reforma ne’e todan, tanba tempu to'o ha'u atu sai ona, agora tanba saida mak impede ha’u hanesan ne'e", hatete nia. (*)